Historiske sendinger fra Selbu

Et stykke allfarvei fra Selbu sentrum i Sør-Trøndelag, ligger Norsk radio- og fjernsynsmuseum. Museet er enestående i Norge, og har to av Europas største samlinger av både radio og fjernsyn. Sesongen gjennom trekker museet fulle hus, og hver eneste utstilling og hvert miljø, er nøysomt dandert ned til den minste detalj. Det hele drives av én mann og hans kone. Foto: Lena Knutli.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer

Et svevende, hardtslående liv

Haavard Liaklev Antonsen lever et liv mange drømmer om. Vi fikk et innblikk i hans hverdag som thai boksing-trener i Thailand, og edderkoppmann i Nordsjøen. Saken sto på trykk i Vi Menn og Gatemagasinet Sorgenfri. Foto: Lena Knutli.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Landets eneste mustang

Her får du hele historien om Peer Werner Vogel, den norske cowboy. Han temmet mustangen Cheyenne i Wyoming, USA, og tok den med tilbake til Norge som den første mustang i Europa på lang tid. Vogel døde nesten på hesteryggen i Spania, men med Cheyenne i tankene kjempet han seg tilbake. I dag eier han sin egen westernlandsby.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Kunstpioneren

Ulrika Wallin vil at du skal få 22. juli midt i trynet. I tretten år har hun ledet et pionerprosjekt i norsk sammenheng. 250 offentlige kunstprosjekter i Trondheim er resultatet. Nå flytter hun hjem til Stockholm, og verket som vekket kunstinteressen; et bildekk tredd på en utstoppet geit. Foto: Lena Knutli.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Norwegian cowboy

«Røyken stiger slapt opp av pipa på El Paso cantina, vegg i vegg med westernlandsbyens county jail. Inne ved grua i en nedslitt stol sitter Peer Werner Vogel (60), Norges eneste cowboy. Utenfor står Medicine Bow’s Cheyenne, Norges eneste mustang. Vi er på ei øy i Glomma, i Alvdal i Hedmark».

Fotograf Lena Knutli og jeg besøkte Peer Werner Vogel. Han har landets eneste mustang – den første som ble innført til Europa etter opphøret av eksportforbudet på 70-tallet. Cheyenne var vill, Peer temmet henne da ingen andre fikk det til.

Dette er den korte versjonen av saken, i Vi Menn.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

 

Unnis briljante venner

I fjor høst fortalte Unni Sørå om sin ensomhet i Ukeadressa. Saken ble hovedoppslag, Unni fikk mye oppmerksomhet, og Venneklubben Trondheim fikk en mengde nye medlemmer. I året som fulgte dokumenterte Lena Knutli og jeg hvordan hennes hverdag endret seg. Unni fant nye venner, som var der for henne, på gode og vonde dager. De hjalp henne gjennom sorgen over hennes fars død. Og hun fikk treffe verdensstjernen Sting bak scenen på Olavsfestdagene, ved hjelp av sin nye venninne, Heather. Denne reportasjen sto på trykk for et par uker siden. Her forteller vi videre på Unnis historie, og hva ekspertene mener vennskap betyr for oss.

Unni-oppfølger, Uke, s.1-2 Unni-oppfølger, Uke, s.3-4 Unni-oppfølger, Uke, s.5-6 Unni-oppfølger, Uke, s.7

Lever for de døde

Hvis din kjære hadde omkommet og blitt ille tilredt, ville du sett et reparert ansikt en siste gang, eller hadde det vært nok med en hånd? «En time etter kommer barna. Datteren er fylt av angst. Hun får etter hvert hentet nok kraft i seg selv til å gå inn til pappa. Hun legger den lille hånden sin på hodet hans. Gavene og kortene de har laget på SFO blir lagt ned i kisten. Dagen etter ønsker de å se ham en aller siste gang. Det er en helt annen jente som kommer. Barna vet at han ser fredfull ut. De skrur ned hver sin skrue i kistelokket. En liten hånd banker varsomt på kisten. «Farvel, pappa».

LEver for de døde, s.1-2 LEver for de døde, s.3-4 LEver for de døde, s.5-6 LEver for de døde, s.7-8

Les saken i Adresseavisen